Groove

Look to Sweden

Emil Arvidsson tar sats på nytt selskap, og denne utgivelsen burde kunne legge grunnlag for ytterligere internasjonal satsing.

Av Thomas Andersen 23.04.2009

Svenskene har alltid gode bluesband av den autentiske sorten, og selv om fanebæreren Knockout Greg & Blue Weather ligger brakk for tiden, er det stadig superbe band som kommer etter. Jeg har tidligere skrytt uhemma av Daniel Kordelius’ nye prosjekt, The Domestic Bumblebees, og nå er tiden kommet for å gi kyt til hans tidligere makker i bandet Young Guns; Emil Arvidsson. Arvidsson har to plater bak seg med The Ecstatics, og de er begge svært solide. Men jeg synes likevel han tar et steg opp med Bit By Bit, som er gitt ut på det spennende belgiske selskapet Naked Productions.

Det er på alle måter snakk om en indie-utgivelse dette. Karene i bandet har gjort absolutt alt selv når det gjelder selve innspillingen, og det kan med glede meldes at sluttproduktet høres svært fordelaktig ut. Det låter vintage retro hele veien, med krystallmikker og rørforsterkere som strutter av godlyd fra start til slutt. Det er trommisen med det norskklingende navnet Tom Steffensen som er lydsjef på dette prosjektet, og han består med glans.
Tidligere har bandet vært glad i blues fra Chicagos vestside og blues med litt soul som siderett. Slik er det til enn viss grad ennå. Tittellåten er en funky blues, og det første man biter seg merke i er at Arvidssons vokal låter bedre denne gangen. Om det er på grunn av hjelpen har får fra de grove krystallmikkene veit jeg ikke, men det høres ekte ut, og Arvidsson synger med innlevelse. Det kan låte bitte litt anstrengt innimellom, men det blir aldri plagsomt.
Gitarmessig har det aldri vært noe å utsette på Arvidsson, men også gitaren synes jeg nå låter vassere enn før. Det er fortsatt folk som Otis Rush og Albert King som er mannens ledestjerner, og de innvidde vil da vite at vi snakker om melodisk, sparsomt og økonomisk gitarliring fremfor øsing. Men det låter alt annet enn puslete. Det viser Arvidsson allerede i Doer Not a Talker, der en smart gitarintro leder an til en spretten godbit som gir både rom for gitar og Johan Bendiks boblende hammond.

Apropos smart, det er plenty av fiffige, smakfulle originallåter på denne skiva, og det teller til bandets klare fordel at alt er skrevet av bandet selv. Et godt eksempel kommer i In Search of a Woman som er en nydelig soulsak. Denne kunne vært snytt ut av nesa på Sven Zetterberg, og det mener jeg som et stort kompliment. All Day Everyday ledsages av herlig Otis Rush-influert gitar og svinger voldsomt. You Raised Hell er knalltøff stop-time blues, men instrumentalen The Spook får jeg ikke helt fot av. Highway 4 synes jeg heller ikke sitter helt. New Orleans blues er ikke bandets styrke i mine ører.

Stop! derimot er knakende god. Igjen er det en smart gitarlinje som driver låta fremover sammen med rullende piano og selvsagt et fjellstøtt komp. Arvidsson synger meget inspirert og bra. Den virkelige rosinen i pølsa kommer imidlertid i Cryin’ Won’t Help You, som igjen er tydelig inspirert av Otis Rush og kanskje en liten dash Magic Sam. Lucky Girl er et kjøretøy for Bendiks orgel, men blir for lett og uengasjerende. Heller ikke bandets andre forsøk på New Orleans-rytmer i An Easy Cure er all verden, selv om en flott gitarsolo trekker opp.
Regret Song traver av sted, litt uten mål og mening, men dras igjen opp av gitararbeidet. The Hula er en mer vellykket instrumental, der Arvidsson viser at han siden sist har blitt en mer enn habil slide-gitarist. Den Hawaii-inspirerte gitaren minner meg om den undervurderte Texas-tøffingen Denny Freeman, som liker å gjøre denne type låter. Mer slide blir det i platas kanskje største overraskelse, den akustiske Terms Of Purchase, der Arvidsson råder alle menn til å sikre seg kvittering når gifteringen kjøpes, i tilfelle det blir hett i samlivet. Knalltøft.
Jeg liker Bit By Bit godt, og anbefaler helt klart kjøp hvis du er glad i variert tradisjonell blues med fokus på gode originalmelodier og smart gitar. Dette er et klart steg på riktig vei for denne gjengen, som nok vil turnere mye i kjølvannet av denne utgivelsen.